1. mai - dagen for arbeidstakere eller sosialistiske partier?

Dette har vært en deilig søndag, med tid til trening, avslapping og småpusling i heimen. En ganske vanlig søndag selv om det også er 1. mai. Jeg har likevel tenkt en del på 1. mai i dag – på betydningen og tradisjonen. Jeg har ikke deltatt på noen 1. mai-markering, men har stor respekt for at andre ønsker å gjøre det. Jeg har også tenkt en del på den formen feiringer og markeringer av 1. mai har i dag, hvilke paroler vi ser og hvem som deltar. Dagens historiske betydning er udiskutabel, men utviklingen av markeringen av dagen stusser jeg litt over.

1. mai skal være arbeidernes dag, men som en helt vanlig arbeidstager føler jeg meg slett ikke hjemme i de mange arrangementene rundt omkring. Det er naturlig nok der det er andre politiske partier som står bak arrangementene, men dette gjelder også i et bredere perspektiv enn det. 1. mai ikke oppleves ganske enkelt ikke som noen arbeidernes dag i 2011, men som en dag de sosialistiske partiene i første rekke bruker til politiske markeringer – politiske markeringer av svært mange andre saker enn de som mer direkte angår arbeidstakere og arbeidstakerforhold.

Parolene vi ser viser dette veldig tydelig. Her er f.eks. en oversikt over parolene fra Oslo i dag:

Parole for dagen:

Kamp for likelønn og lavtlønte – moderasjon garanterer ikke arbeidsplasser

Hovedparoler:

Veto mot EUs tredje postdirektiv

NHO og HSH ønsker sosial dumping – vi krever faste ansettelser på heltid og tariff

Nytt flertall i 2011! – Oslo-folk: Ta byen tilbake

Innfør skatt på aksje og valutahandel – bekjemp skatteparadis

Norge er ei miljøsinke – milliarder til klimavennlig energi og industri

Nei til velferdskutt – ikke straff syke og uføre

Velferd skal ikke være butikk

Sats på det flerkulturelle Oslo: Bedre norskopplæring, gratis barnehage og gratis SFO

La Aker leve

Norske soldater ut av Afghanistan – økt bistand inn

Anerkjenn Palestina.Fjern skammens mur. Boikott Israel

Forby atomvåpen

Her er det egentlig bare parolen for dagen og de to første hovedparolene jeg vil sette under kategorien ”For arbeidstakere og arbeidstakerforhold”. De fleste av de andre på denne listen handler rett og slett om å fremme sosialistisk politikk.

 I Oslo brukte f.eks. årets 1. mai-taler, Aps Libe Rieber-Mohn, største delen av talen til å garantere for at alle sykehjemsplasser skulle bli kommunale dersom Ap vinner valget i september. I Lørenskog Aps 1. mai-avis skriver Lørenskog Aps leder om det samme. Det kan av og til virke som om de røde tror at alle i Norge ønsker å jobber for det offentlige. Ingen tvil om at både offentlige og private arbeidsgivere kan være en gode arbeidsgiver, og jeg tror ikke alle som jobber i privat sektor (heller ikke innen omsorgssektoren) ønsker seg en offentlig arbeidsgiver. Mange av oss - både brukere og pårørende - ønsker oss valgfrihet og mulighet for å påvirke egen hverdag. Hvorfor ikke sette pris på mangfoldet i tilbudet?

Som jeg skrev innledningsvis så er arbeidstakerorganisasjonenes innsats og 1. mai’s historiske betydning udiskutabel. Også i dag er et godt samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne avgjørende for at vi skal lykkes. Den arbeidsgiveren som ikke har skjønt dette er dømt til å mislykkes. Dette gjelder selvfølgelig både i privat og offentlig sektor, ikke minst i kommunal sektor. Dersom en kommune skal kunne levere tjenester av høy kvalitet til sine innbyggere, er et det en forutsetning at de ansatte har gode og ordnede arbeidsforhold, et konkurransedyktig lønnsnivå og også en klar følelse av og forståelse for egen betydning på arbeidsplassen. Kvalifiserte, engasjerte og fornøyde ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet og muligheter for å kunne fortsette å utvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Dette vet vi i Lørenskog Høyre, og det kommer vi også til å ha som et viktig prinsipp dersom vi vinner valget i september og overtar styringen i Lørenskog.

Poenget med dette litt lange innlegget er at det å jobbe for arbeidstakeres rettigheter, det å ønske et sterkt og godt samarbeid mellom arbeidstakernes organisasjoner og arbeidsgiverne, det er ikke noe de sosialistiske partiene er alene om. De forsøker bare å fremstille det på den måten, ikke minst gjennom hvordan 1. mai feires og markeres i 2011.